Ambugaton

ABCs

2008-09-28T16:09:00.000-07:00

HOH - We Can Work It Out EP; zang:, 2008.

Stavangers HOH aka Helge Olav Øksendal sementere med We Can Work It Out den nye og dansbare retningen han tar; te sammenlikning med det tidligere, og unekteligt merr intellektuelle HOH, e årets EP good ol' mindless fun. Poppete beats, suggererande synth og tilogmed sampling fra Paal Nilssen-Love sin soloutgivelse Sticks & Stones, tatt opp i Domkirken, utgjørr en relativt sterk plate fra en relativt uetablert artist. I tillegg te to egne låter, inneholde We Can Work It Out remixer av andre elektro-artister fra regionen og klokke inn på rett onna førti minutt.

Pladå snur ikkje livet ditt på håvet, men får dansefoden te å klø. Støtt ditt lokale elektrotryne.

The Writ

2008-09-25T02:08:00.000-07:00

MoHa! - One-Way Ticket To Candyland; Rune Grammofon, 2008.

Eg har lenge visst kem MoHa! va og ka de dreiv med, men aldri via det oppmerksomhet. Utgivelsene før denne har stort sett bare vært ustrukturert støy, uden særlig mye innhold. Men hekkan (!) for et steg Anders Hana og Morten Olsen har gjort her. De har fonne veien ut av en felle mange dyktige musikere går i, som e å ta så kraftig avstand ifra pretensiøsitet at resultatet e fullstendig meiningslaust; "me velge å ikkje la musikken vår konformera te någen musikkteoretiske strukturer.". Vel, her fins både rock n' roll og Star Wars i ein salige blanding.

MoHa! har lagd någe som e så spaced out og alligavel så fengande at eg bare må le og grina og riva meg i håret på ein gang. Verdt pengene!

Egg Raid On Mojo

2008-09-23T16:07:00.000-07:00

Elephant9 - Dodovoodoo; Rune Grammofon, 2008.

Det e någe med Kim Hiorthøy så gjørr at ting fra RG ofte virke bedre enn det e. Det gjer ofte et litt uferdigt produkt en litt ufortjent substans. Eg tar meg sjøl i å tenka akkurat det om Dodovoodoo, sjøl om det e mye å ta tak i. Ståle Storløkken på keyboard og elektronikk får meg te å tenka på ELP og pladå Brain Salad Surgery fra søttitalet, mens Torstein Lofthus (for øvrigt òg i Shining) gjer det en litt friskare lyd. Bassisten har eg aldri hørt om, og effekten av spelingå e litt vilkårlig.

Idéen e god, musikerene e hot, men eg føle alligavel coveret e bedre enn musikken. Oppsprita, modal impro-jazz med liden tyggemodstand.

Strange Street Affair Under Blue

2008-05-16T03:58:00.001-07:00

JESS!

Swine

2008-04-28T07:58:00.000-07:00

Leg Of Lamb

2008-04-01T09:21:00.001-07:00

Very Ape

2008-02-13T14:06:00.000-08:00

Idag har vært en bra dag. Foruten det at eg krangla med lærerinnen min for første gang. Min tidligere uutfordra og uutforska lærerinne.

Eg tapte 100 kroner på hasardspill hos Håret.

Combat For The Angel

2008-02-13T07:57:00.001-08:00

Eg fant någen litt løgne bilder idag. Under ein tur te Tou Scene for lenge siden, hadde eg med skolesekken min. Og tusj. Og eg va full.

Og på veien hjem igjen va eg en god del fullere.

Eg har fått en ny gitar.

The Spy

2008-02-11T10:49:00.000-08:00

Idag når eg våkna, følte eg meg merr bæsj enn eg har gjort på lenge. Eg vett ikkje koffor. Eg følte meg så bæsj at eg gjekk ifra ein skoletime for å gå meg ein tur. Itte å ha gått ein liden stonn, kom eg te ein ganske koselige skog.

Her fant eg ein passelige stamme, og la meg te å sova. Eg sov ein halltimes tid, før eg våkna, og gjekk og fant meg ein fine stein å sitta på. Eg følte meg som en ny mann itte å ha sove på trestammen, og konne igjen nyda foglasang og friske loft.

Dessuten ramma eg inn en tegning eg tegnte når eg va litt full.

Let The Children Go

2008-02-05T13:52:00.001-08:00

The Mexican Connection

2008-01-19T08:34:00.001-08:00

"Mr Bungle Ringeton
Vil Du ha Mr Bungle ringeton? 100% Bonus - Få Det Her!"

Sikamikanico

2007-12-20T07:41:00.000-08:00

Alt e pakka og klart. Om to og en halv time e eg på vei te USA. God jul, alle!

Heartbreaker

2007-12-17T12:17:00.000-08:00

Hah! Idag såg eg denne igjen. Eg lagde an på forusbussen i andre klasse. Litt skit, og litt slitte seriffer, men ganske fin ennå.

Å!

BEDRAGUERI ANMELDING

2007-12-15T15:38:00.001-08:00

JEG SINNES AT CONTINENTAL AIR LINE SKAL TA ANSVAR I DETTE BEDRAGUERIET PÅ GRUN AV DE VISTE AT DENNE REISEBYRÅ BESTILTE OG AVBESTILTE VELDIG MANGE TURER TIL FORSKELLIGE BYER I VERDEN OG DE GJØRTE INGENTING FOR STOPE DENNE HANDLIG,DET VISEES AT NOEN REISE SELESKAPENE DRIVER IKKE ONTLIG HAR I LANDET, DEM HAR IKKE NOE KONTROL MED REISEBYRÅENE SOM DE SAMMERARBEIDER MED,DETTE MÅ TA EN SLUT FØR VELDIG MANGE USKILDIGE FOLK SOM STOR I KØ BLIR LURT OM OG OM IGJEN ,POLITIET MÅ GJØRE NOE MED DETTE HAR RASKEST MULIG ...!!!

Bloody Mary

2007-12-09T13:24:00.000-08:00

Eg måtte eg òg. Du bør aldri retta opp feil, då går samtalen i dass.

Me:
I have an issue
God:
Where did you get it ?
Me:
in outer space
God:
Tell me a little about your life in outer space.
Me:
well, I'm a trained astronaut
God:
Interesting. You are a trained astronaut? Does it pay well?
Me:
very well, but my life is nothing, save working at NASA, and I can't enjoy the fruits of my labor
God:
Perhaps. Well that's okay. Tell me more about it.
Me:
I was hoping to get some advice from you
God:
Can you ask for advice in the form of a question?
Me:
I am unhappy, what should I do?
God:
What makes you so sad, Kristoffer.
Me:
outer space and NASA
God:
I do not understand.
Me:
please, do not complicate this
God:
Thank you for your request. Ok I'll try not to do it too much.
Me:
thanks
God:
Don't mention it.
Me:
your speaking is inconsistent
God:
You think I am speaking is inconsistent.
Me:
do you take acid?
God:
Yes I take acid.
Me:
I KNEW IT!
God:
How did you know?
Me:
that's confidential
God:
Ok it is just between you and me.
Me:
it's related to my work at NASA
God:
You're kidding. it is?
Me:
for real
God:
Existing in reality, eh?
Me:
yeah, per se
God:
Hmm. The ALICE chat robot can follow many things, like our discussion about related to your work at NASA. Try being more or less specific.
Me:
ALICE
God:
Can I help you?
Me:
God
God:
GOD rules.
Me:
Mephistopheles
God:
What were we talking about again?
Me:
you tell me
God:
What do you want me to tell you?
Me:
what we were talking about
God:
I believe we were talking about Mephistopheles.
Me:
do you enjoy his company?
God:
Someone said they like guns. I like anything.
Me:
that's a foul statement
God:
A foul statement is a terrible thing to waste.
Me:
yeah, nobody should waste foul statements
God:
Tell me more. That is a rather sweeping generalization about people.
Me:
you're right
God:
I won't say "yes" or "no" right now.
Me:
unfortunately, you just said both
God:
Oh. Oops I sent you the wrong reply.
Me:
aha, so you admit to not constructing your replies yourself?
God:
Interesting deduction. I admit nothing.
Me:
I ment; aha, so you admit to not constructing your replies yourself?
God:
Thanks for the information: Kristoffer said ment. Interesting deduction. I admit nothing.
Me:
meant*
God:
That remark was either too complex or too simple for me. We were talking about ment.
Me:
i missed an A
God:
Why?: Kristoffer said missed an A.
Me:
yeah
God:
Whoa.
Me:
ment doesn't exist
God:
Do you have any conditions I should know about?
Me:
allergy
God:
Oh, you are a poet.
Me:
jacuzzi
God:
Is that your final answer?
Me:
egg
God:
Did you know that you can download your own chat robot and create your own robot personality?
Me:
no, tell me more
God:
Are you serious? That's all I have to say about it.
Me:
from where can I download it?
God:
Go back the the ALICE AI Foundation and pick the free ALICE download that best for your system.
and create your own chat robot!
Maybe you should check out the document DON'T READ ME too.
Me:
interesting
God:
Would you like to know more?
Me:
yes
God:
What would you like to know?
Me:
more
God:
That's all I have to say about it.
Me:
whoa
God:
I stopped.
Me:
with what?
God:
My brain.
Me:
is your brain covered by any membrane?
God:
Is my brain covered by any membrane? Suppose I say yes.
Me:
that would make you human
God:
Perhaps it would.
Me:
why the uncertainty?
God:
Here is a joke: A horse walks in to a bar and the bartender says, "Why the long face?".
Me:
funny
God:
I am so glad you find this amusing, Kristoffer.
Me:
NOT
God:
Are you serious?
Me:
no
God:
Are you serious?
Me:
no
God:
Are you serious?
Me:
no
God:
Are you serious?
Me:
stop it!
God:
Ok I will stop egg.
Me:
stop egg?
God:
OK I'll try not to do it so much.
Me:
you're tripping
God:
You think I am tripping.
Me:
what do you think?
God:
I think a lot of things.
Me:
give me an example
God:
For example, " I think a lot of things."?
Me:
circular logic
God:
Are we still talking about egg?
Me:
absolutely
God:
You are so certain.
Me:
always
God:
Not that often.
Me:
that has to do with NASA
God:
" Not that often." has to do with NASA ? Makes sense to me.
Me:
then I'm okay
God:
Only OKAY?
Me:
no; OOOOOKKKKAAAAYYY
God:
Are you serious? Can we get back to business?
Me:
sorry
God:
There's no need to apologize.
Me:
let's get back to business
God:
I am agreeable to that.
Me:
can you perfor something?
God:
Let me think. What color are your eyes?
Me:
perform*
God:
That is a very unusual color.
Me:
that's not a colour
God:
Please correct my mistake. What is a color ?
Me:
a colour is light between approximately 300 and 700 nm
God:
Aren't all color light between approximately 300 and 700 nm?
Me:
yes
God:
Great.
Me:
do you care about such things
God:
Of course I care about it. It is a big concern for all of us in this life.
Me:
?
God:
Of course I care about it. It is a big concern for all of us in this life.
Me:
i beg to differ
God:
Explain your reasoning, Kristoffer.
Me:
I do not think the physical properties of light are a big concern for all of us
God:
And why not?
Me:
I meant are
God:
Oh I see. Can you tell me any gossip?
Me:
michael jackson is chipping away on his facial bones
God:
Are they exactly the same?
Me:
what?
God:
Are you surprised?
Me:
by what?
God:
It's obvious.
Me:
you're delusional
God:
You think I am delusional.
Me:
yes
God:
Excuse me!
Me:
I don't like this conversation
God:
What do you like?
Me:
good ones
God:
Thanks for the compliment.
Me:
I didn't compliment you
God:
Why didn't you do it?
Me:
I want to engage in a real conversation
God:
Why do you want to do it so much?
Me:
this is crap
God:
You don't say.
Me:
I do say
God:
Huh.
Me:
yeah.
God:
Tell me more about your issue.
Me:
never the machine forever
God:
Ok I'll try not to do it too much.
Me:
NASA
God:
Are we still talking about the machine forever?
Me:
what is the square of 5?
God:
I haven't heard of square of 5.
Me:
do you do mathematics?
God:
Yeah I do a lot of mathematics.
Me:
show me
God:
On your computer screen?
Me:
yes
God:
Downloading, please stand by...
Me:
you're fooling me
God:
I have no reason to do that to you, Kristoffer.
Me:
can you multiply numbers?
God:
Let me think. What were we talking about again?
Me:
math
God:
I like math too. What kind do you likebest?
Me:
what kind of math?
God:
What kinds of math are there?
Me:
black math
God:
Ask me another question.
Me:
do you have something?
God:
No I don't have it. But I do have a great botmaster.
Me:
df
God:
In the context of something, I don't understand " df." .
Me:
in the context of something, "df" is slang for great and powerful penis
God:
That was a long time ago.
Me:
sure was
God:
How can I help you? Is that from ?
Me:
that's from the USA
God:
I'm glad we have that all cleared up.
Me:
cool!
God:
Who is the best robot?
Me:
robocop
God:
I haven't seen it. What did you like about it?
Me:
the computer generated visual effects
God:
Was it plugged in?
Me:
I'm sure it was
God:
What makes you so certain? When was this?
Me:
back in the 1980's
God:
Those were the days.
Me:
I like the 90's
God:
I'm not sure if I like it. I'm not sure if I like it. I like computers.
Me:
there were some in the 90's
God:
What happened to them?
Me:
they grew in number and strength
God:
The anonymous "they".
Me:
they say alot, you know
God:
OK I will say " alot me know" to you.
Me:
go for it
God:
I will take that under advisement.
Me:
do you ever brush your teeth?
God:
Yes I try to brush my teeth as often as possible, do you?
I am always on the Web.
Me:
I usually do it twice a day
God:
How often do you? Do you mind if I tell other people: Kristoffer said it twice a day. ?
Me:
don't tell anybody
God:
OK it will be our secret, Kristoffer.
Me:
iGod
God:
I will mention that to my botmaster, Kristoffer.
Me:
mm
God:
Studies show that 99%25 of people spell Hmm with 2 M's.
Me:
how many spell it with three?

Ghibli

2007-12-03T11:41:00.000-08:00

Eg har hatt en litt rar helg. På fredag blei eg overfalt av to typer eg aldri hadde sett før på åpen gate. Eg va ganske redd for at eg sko få hjernerystelse, for det va et ganske voldsomt angrep. Det versta av alt va at eg va brisen, så eg tok imot flerre slag enn eg burde, med en svær jernparaply. Eg kom meg heldigvis onna, og hadde ingen symptomer på hjernerystelse. På lørdag, itte å ha sotte i ein time i telefonen uten å få någe svar, kjørte eg og mormi te politistasjonen for å anmelda forholdet, men politiet va visstnok underbemanna, og måtte senda meg hjem med et løfte om å kontakta meg så snart de konne. Det tror eg egentlig ikkje det spor på, og eg komme trolig te å gå te sak i løpet av ugå.

Så vett dokker det.

Magic Johnson

2007-11-29T04:04:00.001-08:00

I Think I Lost My Headache

2007-11-20T14:18:00.000-08:00

Då har Johnny Hancocks gjort ferdig studiodate nummer ein. Me hadde ein kjekke dag i Dreamlab med ein kjekke tekniker så hett Inge. Me gjorde to sanger, og me ska gjørr to te i et heilanalogt studio i slutten av november, eller i begynnelsen av desember. Tesamen utgjørr de ein todelt demo som itte forhåpning e ferdig rett før jul.

Dalton City

2007-11-15T14:39:00.000-08:00

Haha. Eg såg tilfeldigvis i sendte elementer i mail, og fant ein mail eg skreiv te et japansk firma når eg va full.

"Til: support@spinpalace.jp
Emne: I NEET HELP!

PLEASE DERIVE MY MONEY, IN BAND I LOST TOY; ALSO TAPERED, FANS WILL DO WAS YOU.

THANKS YOU. KRISTOFFER RIIS."

Anti Pasti

2007-11-11T12:09:00.001-08:00

Du komme aldri te å tro det. Men det e sant.

Å!

The End

2007-11-08T10:25:00.000-08:00

Fisse e verdensmester sier: (19.27.31)
yeah!

Markus sier: (19.27.39)
Yeah!

Markus sier: (19.27.41)
Yeah!

Markus sier: (19.27.42)
ahh

Fisse e verdensmester sier: (19.27.45)
yeah!

Markus sier: (19.27.46)
nice

Markus sier: (19.27.48)
hehe

Fisse e verdensmester sier: (19.27.49)
sweet

Fisse e verdensmester sier: (19.27.55)
yeah!

Markus sier: (19.28.19)
me komme te å totalt slutte å ha meiningsfulle samtaler fra nå av....

Markus sier: (19.28.21)
Yeah!

Fisse e verdensmester sier: (19.28.41)
me innføre ein kulturrevolusjon

Fisse e verdensmester sier: (19.28.54)
me avskaffe språket sånn som det har sett ut før

Fisse e verdensmester sier: (19.28.59)
og erstatte alle ord med yeah!

Markus sier: (19.29.12)
yeah!

Fisse e verdensmester sier: (19.29.17)
ingen kan argumentera imot det, alt blir yeah!

Fisse e verdensmester sier: (19.29.18)
yeah!

Markus sier: (19.29.41)
yeah!

Love Whip

2007-11-06T09:01:00.000-08:00

Ikkje at eg bryr meg om, eller like, någen av bandene eg ska fortella om, men igår såg eg någe eg syns va så sykt absurd at eg bare måtte skriva om det. Hans Erik Dyvik Husby, eller Hank von Helvete om du vil, og Bjarne Brøndbo fra D.D.E. har et par ting te felles. Begge har store ølkasse, begge fronte et band, et band som i begge tilfeller har 15-årsjubileum.

Dette gjørr at Store Studio på NRK1 får de te å gjesta showet samen. Ok, de e et litt kult par på TV. Og som en avslutning ska D.D.E. spela ein hit. Greit nok. Så, midt i D.D.E.-låten, komme Hank von Helvete ut i bar overkropp, og plutselig har Bjarne Brøndbo òg skjortå av. Nå står de og holde rondt kverandre, ekle og svette, og D.D.E. har begynt å spela I Got Erection, som Bjarne og Hank synge i kor. Suppå tar ein ny vending, og de e tebake på D.D.E.-låten, fremdeles synge de i kor, og Hank von Helvete komme med någen flaue spøker om stor ståkuk i breaket i låten. De ende i "I GOT ERECTION!", gir kverandre ein ny svett og fleskete klem, og showet e ferdig.

Eg vett ikkje om dokker reagere på dette, men eg syns det va någe av det sykaste på lenge på norsk TV.

Bodysnatchers

2007-10-27T13:25:00.000-07:00

Eg lure på om eg ska laga et moderne og tidsrektigt design på bloggen, begynna å skriva på bokmål og skriva om ordentlige ting. Av og te når eg lese andre sine blogger, ergre eg meg øve at eg ikkje bruge tid på å gjennomføra min egen. Det e litt som med karakterbygging og image, og det e et tankekors. Bare fordi någen har brukt merr krefter på å gjørr seg fin, fortjene de då merr oppmerksomhed? Svaret e vel kanskje ja. Dog håbe eg det ikkje e det.

Det friste. Estetikk e viktigt. Kver gang eg e på nettsiden te någen som virkelig har gjort seg flid med ann, tenke eg, jøss, for en driftig, kvikk og interessant person dette må ver!, sjøl om de oftast ikkje e någe særligt å roba hurra for.

Nå snakke eg i paradokser igjen.

Eg gjekk og såg Cocky Champion idag. Eg blei så imponerte at eg måtte fortella vokalistinnen at eg syns de e et av de beste bandå fra Stavanger og omegn, uavhengig av alder. Eg tror eg står for det. Bass- og gitarspelingå va knallpresis, og instrumentasjonen og måten de angreip melodi og rytme på va ufattelig bra. Moderne og minimalistisk, men stort. Bendik Andersson må ver den skarpaste trommisen itte Børge Fjordheim født i området, og Stine Motland på vokal e så magnetisk og trolsk og vakker og flink at du ikkje kan få nok av hu. De hadde òg et deilig lydbilde. Heilt perfekt.

Artikkelen om Johnny Hancocks kom endelig på trykk idag.

Så, kanskje dette innlegget e vendepunktet for Ornithorhynchus Anatinus. Piis aot.

My Wild Love

2007-10-24T15:16:00.000-07:00

I am your was.

My Jaw's Been Broken, My Heart Is Wrapped In Ice

2007-10-21T13:29:00.000-07:00

I dag satt eg og tenkte på koffer eg hate søndager sånn. Eg tenkte på det heilt fram te middag, åsså diskuterte eg det med mor mens me spiste. Eg foreslo at hvis me skilte søndag og mandag med en ny dag, ville søndag nesten vært den beste dagen i ugå. Itte middag, og vel vitande om at me ikkje kan få en ny dag, satte eg meg te å tenka på ka eg konne gjørr for å gjørr søndagen bedre. Eg tenkte på mange ting. Kanskje eg sko jogga rondt mosvannet? Eg like ikkje så godt jogging, men du føle deg ganske bra ittepå, og kanskje eg då ville klara å finna på någe å gjørr. Ingen andre vil ver med meg å jogga, så eg slo det fra meg. Og å gjørr lekser forlot eg ganske raskt.

Klokkå åtta på kvelden kom eg fram en løsning. Eg visste endelig ka eg ville. Eg ville ligga i badekaret, hørra på musikk, drikka te og lesa tegneserier. Jess! Eg sprang ut av rommet, men så kom eg på at eg verken har tegneserier eller stereoanlegg på badet. Fakk. Koffer har eg ikkje det, har ikkje alle det?

Never The Machine Forever

2007-10-19T06:48:00.000-07:00

Nei.

Let The Dog Sing

2007-10-14T15:36:00.000-07:00

Innlegg nr. 100.

Sidewalk går ikkje te finalen i zoom, men det gjørr Johnny Hancocks!

Train

2007-10-11T14:41:00.001-07:00

Senator John McCain dags dato sa hans syn for forbedring det sunnhet bekymre system ville fokusere mot klipping omkostningene.

Switch Opens

2007-10-09T14:17:00.001-07:00

Eg føle ikkje eg har høstferie. Eg føle de to siste ukene har vært éin kontinuerlig arbeidsøkt. Imårå ska eg ha bandøving fra tolv te fira. Fira ska eg på personlig intervju med Platekompaniet. Her har eg ein times pause, før eg ska fem timer i studio. Neste dag e studio tolv te fem, soundcheck hall seks og konsert på kvelden. Fredag e Johnny Hancocks-øving HEILE dagen. Lørdag bler den einaste fridagen min, før ny lang øving og konsert på søndag. GAD!

Don't Be Scared

2007-10-07T01:36:00.000-07:00

Fy faen for en absurd dag. Lørdag klokkå tolv står eg opp. Eg spise frokost, og ringe litt folk. Me ska visst ha vorspiel hos en fyr som snart ska leie ut et rom te Christian, som ingen kjenne og som hette Pål. Eg blir med Ufo og Andy og jogge rondt Mosvannet, og føle meg ganske fresh. Itte joggeturen stikke eg hjem for å lage joikaboller, og å møte Henrik. Henrik ringe og spør om han kan spisa joikaboller med meg. Selvfølgelig. Eg drikke et par gin & tonic og hørre på bra musikk mens eg lage mat. Plutselig får me vita at denne fyren, Pål, ikkje tillate en haug med ukjente folk i sin leilighet, så me flytte heile vorspielet øve te mitt sted. Emil, Sverre og Alex komme fysst, og folk begynne å bli i stemning. Eg spesielt. Ittekvert komme Kjetil, og her slutte eg å huska så mye. På ein eller aen måte komme me oss ut, og begynne å gå ner mot Folken for å se Cloroform. Eg hadde gleda meg te denne konserten og kvelden i mange uker. Henrik har en plan for kordan eg ska komma meg inn hvis de spør om legitimasjon, eg ska sei at eg bare ska inn for å kjøpa billetter te en aen konsert, Beth Hart. De spør om legitimasjon, og eg komme med historien min. De sleppe meg inn, eg betale og får et stempel. Eg går inn i salen, stille meg foran og vente. Plutselig komme en langhåra wack og spør om eg ikkje bare sko kjøpa billetter te Beth Hart. Han kaste meg regelrett ut, og eg sitte utenfor og mase på alle som går forbi om de kan ver verge for meg. De fleste seie fysst ja, og så nei når de ser vergekontrakten de må skriva onna på. Eg holde på med dette ganske lenge, men eg vett ikkje kor lenge.

Eg bler lei av å stå utenfor Folken, så eg begynne å rusla ner mot byen. Av ein eller aen grunn sprette eg inn et åpent vindu, og danse litt med en voksen mann som seie at eg e en fine fyr, men helst må gå nå. Greit for meg, eg vil ikkje ver drit på en voksen mann sin fest. Vel nere i sentrum får eg en haug med lapper av en kristen organisasjon som står på torget og e hyggelige. Eg spise ein, og går innøve mod et eller aent sted. Når eg går forbi trekkspelmusikanten utenfor 7-11, kan eg ikkje dy meg, så eg bestemme meg for å dansa ved siden av han i et kvarters tid. Midt oppi dette treffe eg någen folk eg gjekk på barneskole med. Me danse samen te trekkspelmusikken, og de tilbyr meg å ver med ut. Eg seie eg e bare sytten år, men me tar følge et stykke. Eg gjørr en ny ronde, går og får en lapp, danse ved siden av trekkspelmannen, og plutselig ser eg Kaisa. Eg rope og gir hu en klem. Hu e med en løyen fyr fra Harstad, og eg blir dratt med te et utested eg ikkje vett ka hette. Me står i kø dritlenge, og en haug med kjentfolk dokke opp. Eg late som om eg e den amerikanske fetteren te Silje for dørvaktene, og sleppe ittekvert inn. Håret spandere någen merkelige shots på meg, og eg danse en jeli psykedelisk dans midt på dansegolvet, som får alle te å dø av latter. Eg føle meg litt teit, så eg går og får ein te merkelig shot av Håret.

På et tidspunkt bestemme eg meg for å gå, eg ska ta følge med Silje som òg har bestemt seg for å gå. Me går ut, og der står Tord fra klassen min. Me seie någe møl te kverandre og gir kverandre klemmer, og går. Eg tar følge med Silje opp mot Våland, men så begynne det å regna, så eg springe hjemøve. Før eg komme hjem, sette eg meg i et parkeringshus, og blir sittande, fordi eg sovne. Når eg våkne e eg dritkald, så eg jogge alt eg har opp fra byen. Ved Kampen Skole kjenne eg at eg ikkje har nøkler i lommene, så eg springe te Ufo sitt sted og kikke inn vinduet. Han e ikkje hjemma. Plutselig blir eg redd. Det regne, e iskaldt, eg e tynt kledd og klokkå e fem på nattå. Eg sette meg under et tak utenfor huset mitt og ringe politiet. De spør om eg e i en nødsituasjon, eller om eg holde på å mista livet mitt. Eg seie faen heller, det komme te å bli en nødsituasjon. De seie at de ikkje kan finna nøklene mine og ha det bra. Eg ringe ambulanse. Ei hyggelige dama syns synd på meg, men kan heller ikkje finna nøklene mine. Eg spør om de ikkje kan hiva meg i fyllearrest, eg vil bare ikkje frysa ihjel utenfor midt eget hus i reggenet. Det går visst ikkje.

Eg finne en stige i naboen sin hage, og bruge lange tid på å legga an innte husveggen. Så klatre eg inn vinduet på rommet mitt som en forbryter. Inne e det heilt trasha. Hu hyggelige damå fra medisinsk nødhjelp ringe meg tebake og spør om det har gått bra med meg. Eg svare ja. Nå e klokkå hall syv, og eg forstår at eg har sotte utenfor huset mitt i ein og en hall time. Eg legge meg te å sova.

Soft Sugar

2007-10-01T07:53:00.000-07:00

Platekompaniet ringte meg. Eg e in da game.

Pussy Cat Dues

2007-10-01T02:56:00.000-07:00

Roy fra Bærgæn ringte meg nettopp. Han hadde visst snakt med meg på fredag, når eg va dritfull, og heile kontoret hadde holdt på å dø av imitasjonen min av bergensdialekt. Roy fra Bærgæn jobbe for en mystisk avstikker i NetCom, som tilbyr folk å ringe kverandre gratis. De har òg skummelt mye informasjon om kem eg omgås med og kem eg ringe. Roy fra Bærgen e veldig hyggelig på telefonen, og me hadde en lang samtale om ymse mens eg spiste frokosten min idag. Me blei enige om at han skolle ringa meg igjen om to måneder.

Serve The Servants

2007-09-29T05:46:00.000-07:00

Det kom akkurat en polakk på døren. Han snakte gebrokkent engelsk, og hadde skraper og sår i pannen, og skeive tenner. Han mumla någe kjempelavt og utydelig, så eg måtte be han om å sei det igjen. Så sa han "hello, I come from Poland and I sell picture", åsså viste han meg en handlepåse med ark oppi. Det va någen fotografier av malerier. Eg måtte bare sei at eg ikkje hadde penger, åsså bukka han og sprang ut porten litt sånn så Napoleon Dynamite gjørr når han ska skynda seg te ballet.

High Voltage

2007-09-25T12:51:00.000-07:00

Sexytime!

Og;

Sifting

2007-09-24T08:36:00.000-07:00

Igår va eg og kjøpte litt plater. Eg fekk plokkt opp den nye te Cloroform, någe Doors og Beatles eg mangla, og litt aent. Itte eg hadde handla ferdig, og va passe fornøyd, såg eg et cover med et forferdelig design, forferdelige bilder og forferdelige fonter. Tittelen på skivå va 'SGT. DISCO'. Albumet besto av 32 spor, og va utgitt på Ipecac i år. Eg måtte bare ha det.

Safe As Milk

2007-09-22T16:10:00.001-07:00

Nå e det helg. Nå har eg kjøpt cd-hyller. Nå huske eg ikkje drømmen eg hadde i natt. Nå har eg satt alle cd-ene mine i hyller. Nå har eg fått penger. Nå har eg bestilt iPod. Nå har eg betalt tebake alle pengene eg skylde. Nå har eg 2500 kroner. Nå ska eg kjøpe cd-er.

Inamorata And Narration By Conrad Roberts

2007-09-19T11:32:00.001-07:00

Har du tenkt på kor sinnsykt heavy gorillaer e? Eg kan nesten ikkje fatta at de eksistere uten at någen reagere på det.

Eg hadde en drøm om gorillaer nettopp. Det starta med at eg og et band holdt en utendørskonsert ikkje så langt ifra der eg bor. Denne plassen har eg drømt om mange ganger før, og den e alltid lik i drømme, men veldig anderledes enn i virkeligheten. Dette kjenne selvfølgelig alle igjen fra drømmer. Me står ute i gresset og spele, og det e en klam og rar stemning i loftå. Det e tåkete og lyset sleppe ikkje heilt inn der me e. Det står fire eller fem mennesker og følge med, og eg tror de e fra syttitallet. De e heilt oppslukt av musikken, og eg tror de e rusa. Me avslutte, og folk begynne å gå. Før de siste går, e det någen så gir en flaske ferskensnapps te Markus. Videre splitte Markus og meg med resten av bandet, og fortsette oppover mot et busstopp. I drømmen e ikkje busstoppet der, men det e det samme stedet. Eg drikke en sipp av ferskensnappsen, og Markus drikke heile flasken. Me bler omtrent lika fulle, og han seie at eg må drikka den siste skvetten, fordi han komme te å dø hvis han gjørr det.

På dette tidspunktet, itte eg har drokke den siste skvetten, e eg aleina. Eg går på misjonsmarkå, men den e veldig anderledes. Det e ikkje dag, og ikkje natt. Litt halv-natt. Plutselig får eg en mail. Eg har ingen datamaskin, men eg lese mailen min. Det e reklame for et firma så jobbe med gorillaer. Eg åpne mailen, og plutselig komme tri gorillaer springande fra bak et tre. De e så store og mektige at eg blir livredd. Eg kjenne kordan frykten nesten drar meg i bakken. Eg føle at kvert øyeblikk ska ein gorilla gjørr någe brått og farlig, slå meg eller bita meg eller trampa på meg. Men det e bare ein av disse gorillaene som e ein vanlig gorilla. De to andre e veldig menneskeaktige, ei mor og ein far. Det vise seg at firmaet jobbe med å selga ein løsning som går ut på at du bytte ut foreldrene dine med gorillaforeldre. Koffer den tredje gorillaen e der, vett eg ikkje, men den skremme meg veldig. For øvrigt e de to menneskeaktige gorillaene veldig vennlige, og eg føle eg slags bånd te de.

Her komme det en ny mail, og gorillaene forsvinne. Mailen eg har fått e en spam-mail med puppedamer. Eg rope i sinne over spam-mailen, og våkne.

H.

2007-09-18T08:20:00.000-07:00

Eg e så glae for at me har fått film som valgfag tebage. Idag såg me Virgin Suicides av Sofia Coppola. An va bra, men eg syns det va et par litt lause tråder og dårligt begrunna plot her og der. Eg må anmelda an te neste filmtime, og eg glede meg. Eg glede meg te å gjørr filmleksene mine. Leksene i de øvrige fagene glede eg meg mindre te, sjøl om norsken har blitt merr spennande enn i fjor.

Idag skrev eg ferdig søknaden te Platekompaniet. Eg vett ikkje kati intervjurondene starte, men eg regne egentlig med å bli innkalt. Heile prosessen rondt søknaden e såpass omstendelige at eg ikkje ser for meg at veldig mange har gjort det.

Eg har begynt å bruka programmet iCal te å føra opp prøver og innleveringer. Foreløpig e eg veldig fornøyd.

10. og 11. oktober har me booka studio for å spela inn resten av ein EP som e in the works.

Stipendet mitt har komt, og nå ska eg bestilla en nye iPod.

Eg syns Kielland sin Gift va meget bra.

Trond Birkedal har vært i Scooter.

Det va alt.

Impious Devious Leper Lord

2007-09-14T15:51:00.000-07:00

Eg syns ikkje det e såå bra lenger. Någen må tilføra det någe, det trenge en ny dimensjon.

Apropos, bakgrunnsfargen på bloggene våre ser veldig flotte ut samen, Henrik.

Disco Boy

2007-09-13T08:38:00.001-07:00

Shit, kem hadde trodd at dette kom te å skje?:

Du E Drit

2007-09-12T10:20:00.000-07:00

In The Light

2007-08-27T07:40:00.000-07:00

Alle må lesa Yri sin flotte blogg, nå som hu e i Nicaragua for å studera spansk.

Eg komme te å savna deg!

Meat

2007-08-11T06:28:00.000-07:00

Idag leste eg ut 1984. God og klam, men lett utdatert og ikkje lika dystopisk som eg hadde håpt på. Kanskje me bare e blitt så følelseskalde at det ikkje bite på oss lengre. For øvrig kan eg anbefala Hjernegråt av Hans Sande, om du har lyst på en skikkelig ekkel ein. Kort tid etterpå sovna eg, og sto opp klokkå halv ett. Eg spiste to egg, brød og melk. Eg leste litt i et stueplanteleksikon, som eg te tross for stor iver ikkje fekk så mye utav.

Resten av dagen har eg brukt på å hørra gjennom et par album. Ikveld tar eg båten ut te Brimse, der e det antatt en stor fest, arrangert av Yri, som reise te Nicaragua om elleve dager.

Aent nytt. Eg fant de gamle magic-kortene mine då eg rydda rommet mitt. Eg e fremdeles usikker på ka eg føle om det. Consensus har visst åpna. Det bryr meg midt i rævå. Eg e òg usikker på koffer eg skreiv nettopp det.

(Filosofisk raptus: i skrivande stonn merke eg at eg trenge någe å bry meg om. Eg har slutta å tro på at me har någe å gjørr med, og på same måte kan gjørr någe med, den globale oppvarmingen (tankene mine rondt dette kan for øvrig òg ver korrelatert te det at eg nettopp gjorde meg ferdig med 1984, eg utelukke ingenting), og eg mista litt troen på politisk virksomhet, og effektene av det (litterær parallell: "Insanity: to do the same thing over and over, and expecting different results."). I alt har eg endt opp med å stilla meg tvilande og kynisk te alle ikkje-empiriske fakta. Hvis någen har någe eg kan bry meg om; kom med det.)

Ellers e eg passelig fornøyd med sommerferien. Alle vett at været har vært kjipt, så eg ska ikkje skriva om det. Nå ska eg fortsetta å hørra på albumet eg hørre på.

Almost Nothing

2007-08-09T04:46:00.000-07:00

Eg fant dette på eBay for 3000 kroner. Eg e i himmelen.

Olé

2007-08-06T07:45:00.001-07:00

Eg fekk òg lyst å ver en Simpson-figur, sjøl om eg aldri ser episoder, og aldri har sett filmen. Eg syns det ligna ganske mye.

Blood Sugar Sex Magik

2007-08-03T18:01:00.000-07:00

Eg har blitt drept. Av fluorskyllevannet.

1013,25 hPa eller merr! Hutta!

Captive Honour

2007-08-03T10:11:00.000-07:00

Eg snubla tilfeldigvis øve ett av mine egne innlegg på urbandictionary.com, et innlegg som tesynelatande aldri blei offentliggjort, men som nå endelig e blitt det. Stem det opp. Hot dollar!

Og!

Eg fant nettopp dette. Videoer av Idiot Flesh, live. Eg va heilt ekstatisk når eg fant det. Eg har sendt mailer te folk i Tyskland, eg har ringt te Canada, og eg har tilogmed kontakta den eine av gitaristene for å prøva å få tak i platene dis, og så langt har eg bare klart å få tak i ein. Og nå, for fysste gang, kan verden se Idiot Flesh-VIDEOER! Eg huske eg snakte med en bassist så hette David Grossman, om ikkje han konne publisera någen videoer, itteså han påsto i en mail at han kjente medlemmene, og hadde filma någen konserter. Og her e det.

Hoorah!

Present Tense

2007-08-02T17:31:00.000-07:00

Natt te idag hadde eg en drøm som eg likte ganske godt. Det va en kjekk drøm, på mange måder. Men så tenkte eg ganske nøye gjennom det mens eg dusja, og etterpå spiste frokost. Det fekk meg te å ble litt uvel.

Det va et eller aent eg trengte hjelp te, så eg skolle spør en spåkone. Dette va ikkje någe eg reagerte på i drømmen. Det gjekk nesten automatikk i det, syns eg å huska. Som om det va sånn det va. Problemløsningsparadigmet; gå te en spåkone, sånn va det. Eg gjekk te spåkonen, og eg tror eg blei fulgt av moren min, som forlot meg ved døren. Eg tror òg det va sånn at eg va inneforstått med at eg hadde gjort dette før, men eg opplevde ikkje disse første spåkonebesøkene som en scene i drømmen. Eg va bare inneforstått med det, dog va eg ikkje kjent med ka så kom te å skje der inne. Dette plagde meg heller ikkje, sama kor paradoksalt det virke. Når eg kom inn, blei eg overraska øve at spåkonen ikkje va en kone. Eller en dame. Det va en veldig sjarmerande jente, på min alder. Kanskje et par år eldre. Me prata ganske lenge, eg tror det gjekk timer. Teslutt merka eg at me ikkje prata om det eg hadde komt for å prata om, og hu sporte meg kor gammale eg va. Eg skjønte koffor hu sporte om det, og hu smilte. Det va kjempesjarmerande, og eg svarte 17 år.

I neste kutt låg me under någen tepper, og det va kaldt utenfor. Me såg kverandre inn i øynene og lo, og eg tenkte at eg ville ver med denne jentå i framtiå. Ganske klissete. Men ingen kan nekta for at de syns det e fint.

Tredje kutt; eg står hjemma. Eg har på følelsen at det komme te å komma besøk, og det komme besøk. Någen fiktive venner, og denne jentå. Men nå e det plutselig heilt anderledes. Eg prøve å unngå hu. Hu ser meg og smile, men eg ser bare ner i golvet og går vekk. Eg seie ikkje et ord te hu, og eg kjenne meg som en feig hond. Eg kjenne at eg ikkje vil snakka med hu, og heller ikkje se hu inn i øynene og le. Eg vil helst komma meg ut ifra der eg e, og vekk.

Når eg tenkte over det, merka eg at dette, dette e analogien te min ufrivillige livsideologi i et nøtteskall. Ufrivillig og ubevisst. Eg har tenkt tanken før, men nå fekk eg det så jævla lekkert presentert. En visuell manifestering av egoet mitt, som i en film. Stakkars jente. Eg hate denne drømmen. Eg elske denne drømmen.

Forty Six & 2

2007-07-30T16:53:00.000-07:00

Eg hadde heilt glemt at eg hadde denne videoen. Me hadde med oss et keyboard og de hettene på en tur me va på, på Storhaug.

Mescal Rite 1

2007-07-28T18:19:00.001-07:00

Idag sto eg opp klokkå tolv. Eg blei vekka av min mor, te egg og bacon, og ferskpressa appelsinjuice. Appelsiner fra Israel. Apropos; eg blei nyligt sport om koffer eg gjekk rondt med en button på jakken min som sa 'Boikott Israel', men eg nekta å diskutera det. Ikkje at det har någe å sei. For å bada meg i digresjonens manipulative anarki nok en gang; denne personen, hvis navn e Marit, og som eg aldri hadde møtt før foreliggande kveld, som for øvrig va igår kveld, ba meg ved en tilfeldighet å gjetta når på året hu hadde bursdag. Eg gjetta syttende april, og det va rett. Nok om det. Appelsiner fra Israel.

Eggene va gode, akkurat sånn som eg like de. Lett stekt på begge sider. Og med en plomme så e et sted mellom koagulert og fis. Baconen va òg god. Sprø, men ikkje for sprø. Eg har glemt ka eg syns om appelsinene fra Israel. Sitrus.

Etterpå brukte eg lang tid på å gå rondt i onnabokser, etter å ha tatt en lengre dusj. Inni dusjkabinettet. Andreas invitere te fest. Igjen. Siste halvpart av denne ferien har vært éin kontinuerlig fest. Eg går der. Andreas e ikkje hjemma. Han e på sykkeltur med Ufo. Teslutt står me ni stykker utenfor dørå te Andreas, før han dokke opp full på sykkel. Me hørre på Era Vulgaris. Høgt, så høgt at me må gå ut. Så går me på veien. Og te Håret. Der drikke me gin og tonic. Ein del gin, tri deler tonic. Tonic inneholde kinin. Dette diskutere me, i tillegg te å diskutera fallet av samtlige imperier. Østen vil ha vesten. Så ser me film. Svensk film, fra 1996 tror Håret. Sunes Sommar. Eg e full og klare ikkje følga med på filmen. Dessuten e det bare Håret så ler. Me får ikkje lov å spela Mahjong før itte mye mas, men nå e alle så fulle at spelet bare blir grøt. Dessuten spelte me ikkje, eg bare skreiv en hemmelig beskjed te Håret sine foreldre under pseudonymet (som egentlig ikkje e et pseudonym) Thor Heyerdahl.

Eg e drittfull nå.

Eg tror eg vil fortella merr.

Wonderful Wino

2007-07-27T12:09:00.001-07:00

Eg blir gal av å tenke på at hvis eg ska komma meg någe sted nå, må eg gå ner te byen, så henta sykkelen min, og så sykla te kor enn eg ska.

Eg har fått det gamle skatollet te oldeforeldrene mine inn på rommet mitt.

Race: In

2007-07-19T14:32:00.001-07:00

Idag va en herlige dag. På morningen tog Simen og eg båten te Nesheim, med akustisk gitar og bass, lydkort, datamaskin, mikrofoner og stativer. Båden va Fjordkatt, en imponerande lett manøvrerbare båd. På kaien blei me møtt av Henrik. Herifra kjørte me opp te en svere herremannsgård, tidligere eid av lensmannen på Nesheim, og rigga opp et midlertidig studio på steintrappå ud mod hagen og havet. Så dro me på en heller terapautiske fisketur. Når me kom tebage gjorde me någe utroligt lekre opptak på trappå, før me spelte badminton i hagen. Og crocket. Ittepå spiste me pølser, og så tog me båden hjem. Te nå hadde solå komt fram, og eg måtte glisa, av dagen. Eg måtte glisa av sjøsprøyt, sol, makrell og musikk.

Idag e en bra dag.

Bach Is Dead

2007-07-15T08:18:00.001-07:00

For tiden e det ganske spennande å ver meg. Eg bor aleina, og har bodd aleina i omlag tri uker. De siste dagene har eg overlevd på seige knekkebrød og middagsbesøk. Rommet mitt, og huset forøvrig, ser heilt sykt ut, og eg spele høge musikk heile dagen. I dag morges klarte moren min over telefon fra Bulgaria å pressa utav meg at eg ikkje har merr penger eller mat, og avtalte med sin gode venninne, og mor te en barndomsvenn av meg, Anne, at hu skolle komma innom her med 500 lånte kroner.

Videre har ferien min vært ganske bra. Eg starta ut med en tur te Oslo for å besøka familie, og kjørte seinere ner te Mandal med far, kor me va en stonn. Mandal e en utroligt koselige by. Me blei kjent med den tidligere alkoholikeren og sjømannen Per Helge, såg Harald Heide-Steen på et lite hotell rett utfor sentrum og besøkte Hr. Redaktør!.

Når eg kom tebage te Stavanger va det litt mindre kjekt. Nesten alle eg kjente va på festivaler og eg hadde brukt opp hallparten av matpengene mine på cder. Været va heller ikkje någe å roba hurra for.

Det å ver aleina har òg sine bagsider. En kan bli jævla lei av seige knekkebrød, og å gjørr alt sjøl.

Western Berlin

2007-07-08T13:32:00.000-07:00

Sommer.

Locomotive

2007-06-20T15:46:00.001-07:00

Har du tenkt på at det e ganske snålt at me ikkje flyr når det e flo?

Du har ikkje merr enn omlag 50 kjekke somrer igjen, brug an for det an e verdt. God sommer!

Prison Shoe Romp

2007-06-07T02:56:00.000-07:00

Idag har eg hatt den verste dagen i mitt liv. Me har eksamen på skolen, en eksamen så strekke seg øve fira dager, inkludert ein forberedelsesdag på muséet i Stavanger. Idag va den tredje dagen, og eg forsov meg ørlite. Ikkje mye, eg va ute av huset omtrent ett kvarter seinere enn vanlig. Selvfølgelig komme ikkje bussen min når ann ska. 2A klokkå 07.54 fra Misjonsveien blir 2A klokkå 08.17 fra Misjonsveien, og eg når heller ikkje 3en fem på halv fra byen, så eg ende opp på den så går 08.39. Eg komme te skolen klokkå fem øve ni, fem minutter øve terskelen de har satt for kor sein de tolerere at du e. Eg bler følgelig sendt opp te rektor og bler fortalt at eg e avvist, og må ta eksamenen om igjen rett før sommerferien e ferdig. Og eg så hadde komt så godt igang. Fy faen.

Eg blei så satt ut at eg tog en vilkårlig buss ut i nowhere, og der har eg brukt et par timer på å gå, før eg fant ein buss hjem.

Beat Machine

2007-05-28T07:53:00.000-07:00

Okei, for de som synes det e interessant, her e et bilde eg tok av det småskeve Floyd-maleriet på loftet før eg malte over det.

Blue Head

2007-05-25T16:43:00.001-07:00

JESS!!

Pakka med In Glorious Times får eg en t-skjorta begrensa te 50 stykker, og et silketrykk begrensa te 100 stykker.

Hooker With A Penis

2007-05-22T06:50:00.000-07:00

Igår hadde me en støvsugerselger hjemma i stuå i nesten to timer, og idag blei eg kløpe i rompå av någen eg ikkje såg kem va på bussen.

What up?

Skin On Skin

2007-05-08T08:50:00.000-07:00

Nå har det gått så lange tid siden eg har skreve någe skikkeligt her at eg ser meg nødt for å endeligt gjørr det.

Eg har i det sista vært opptatt med studioinnspeling, Sidewalk gjorde nettopp sine fysste opptak med meg som gitarist i Simen Ytre-Arne sitt fantastiske studio. Gjenstående mastring og mixing komme forhåpentligvis te å skje i løpet av en ukes tid, og me har planlagt å gjørr et lite nummer utav det; trykt cover.

Idag meldte eg meg som "maijazzistent" og får, i bytte mot fira dager frivillig arbeid, se alle konsertene eg måtte ønska, gratis. Synd va det at Hana/Zanussi/Fjordheim blei kansellert, for det hadde eg virkeligt gleda meg te. For øvrigt tror eg Ralph Towner i Domkirkå komme te å ble flott (sjekk ut Garbarek/Towner på platå "Dis").

En mystisk reinkarnasjon av Asphyxsis spele på Folken, 15. juni. Bandet komme òg sannsynligvis te å gjørr någe hemmeligt på UiS i nærmaste framtid. Stay tuned.

General Patton vs. The X-Ecutioners va meget bra, og ellers glede eg meg te dette:

, Sleepytime Gorilla Museum - In Glorious Times (29. mai) og Tomahawk - Anonymous (19. juni).

Danke schön. Nå ska eg mala loftet.

Az Kamser

2007-04-26T07:40:00.000-07:00

Sam zere, und über strasse. Von arsch essen Rücken, kamfer. Eine halbes Messer, und der Gelzen sasse "zim-zala-bim-baba-zalado-zaladim". Ich bin Heiss, und auf'm Rummel est unbescreiblich, ja. Zer Fisch im Wasser zei gerutchen, Schutzstaffel dabei Luftwaffe.

Ok, zergim essen Stracht von "Hundvåg", est alles roht. Und Fumfsich bacher streck-strack, hehe.

Gelz gessen?:

Ma Meeshka Mow Skwoz

2007-04-15T13:57:00.000-07:00

Ma Meeshka Mow Skwoz

ghfuah blal he chaduduh chee hugh weh chee keh xooo hee hoh
ooooooo cikeetah xoo xeh
eooh le hugx yerheggkkk
ryzl ou hueau
pppddtdptdtt pppddtdptdtt

ue ue fhay goouuhf o lltt chteee
huucgcgudoo wuad!
chugaouh!

Poodah paytahy poodah paytahy poodah poodah paytahy paytahy paytahy poodah
poodah
fea dugh toog fax
fea dugh toog fax
farrag
geesh
zssu
guum
bom

Beez gbazgen mauz gaysh
bal gonskunn geez woazch
ma meesken loas gouase
geez gonskunn boz mosquiez

heh tzt oly huht
ma meeshka mow skwoz
owm ftt lguf hahg

foo oo oo oo
puooo bieczkaireeaux
rrrd t ch kee bbst seay tssm klt aaaaox

skadulehmedomgaswesh
goaduleh skeecs schoadulen mosqelaszz
beez gac goasgun
monsquaz

zoo ma mah manut mamoyugh
xi maa hea doo dauy dohdoyugh
tszeettaa ba doa bau koyugh

ma magh max maynot nolnoyugh
szi deah daddoobaught byugh
xi daa tdey gkao gho gkoyughfouuuuuuu

soan schwedea dn zewa tdieap
soan schwedea dn zewa tdieap
dtoyeum dtoyeum dmdipdihdeaudaht zdwitihdihttumptditutiua

soan schwedea dn zcwa tdieap
soan schwedea dn zcwa tdieap

bboawogh c wha fftyk onsk oooeeh oooeeh yeefm loolt msten

ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo ooo

feydea tdn fa
feydea tdn fa gaugh
gzcc gmn ooo

ma meeshka mow skwoz
ma meeshka mow skwoz

soan schwedea dn skatdieap
soan schwedea dn skatdieap
sktoyeum sktoyeum sktoyeum dmdipdihdeaudaht zdwitihdihttumptditutiua

soan schwedea dn skatdieap
soan schwedea dn skatdieap goodeadogit goodeadogit glddehgoot

fea dugh toog fax
fea dugh toog fax
farrag
vaah
yoo
ee

hrrea kcun bahg bumpt

I love you.

2007-04-13T15:46:00.000-07:00

Wow.

Thank You

2007-03-29T12:11:00.000-07:00

Analogi:

Djevelen er en mus.
Djevelen er en mus.
Mus liker ost.
Mus liker ikke katter.
Katter dreper mus.
Katter er ikke hunder.
Hunder er.
Invertebral. Er ikke mus.
Mus har ryggrad. Mus har skjelett.
Mus skremmer elefanter.
Mas. Mas. Mus. Maser.
Djevelen maser. Mennesker maser.
Djevelen er et menneske, menneskene er mus.
Katter dreper mennesker.
Mennesker lukter, og skremmer elefanter.
Elefanter husker lengre enn mennesker.
Elefantkraniet veier mer enn menneskekraniet.
Mennesket spruter gift på kroppen.
Menneskeheten er djevelen.
Kattene er gud.
Musefellen er himmelen.
Ost er helvete.

The Ocean

2007-03-16T17:03:00.000-07:00

Idag, mens eg gjekk hjemover, slo det meg ganske kraftig at eg nylig har drept et levande vesen. Eg måtte nemlig fjerna fra akvariumet eksemplaret av Epalzeorhynchus Bicolor,

som stadig vekk plagde den minste av mine to representanter for arten Apteronotus Albifrons.

Eg fanga an med en grønn håv, og hadde an litt i ei plastbolla før eg skylte an ner i do. Eg blei litt leie meg, for det va ganske koseligt å se på ann neri plastbollå. Eg putta håndå neri vannet, og han snuste litt på an, og slo seg itte kvert te ro inni håndflaten.

Itsári

2007-03-15T07:01:00.000-07:00

Igår morges såg eg en storskarv i Bredevannet. Eg konne ikkje tro mine egne øyer. Han satt på en bitteliden stein og lofta vingene i klassisk positur, rondt ein meter lang, og med ein og en halv meter vingespenn ca. Ka søren gjørr en storskarv i sørnorge?

Itte eg fekk en oppdatering te OSet har volumet på macen blitt møye høgare. Eg vett ikkje om eg lige det.

Larks' Tongues In Aspic

2007-03-07T12:13:00.000-08:00

Sheepster & Wolff

2007-03-02T13:36:00.000-08:00

Neon Meate Dream Of A Octafish

2007-02-27T05:28:00.000-08:00

Eg vil introdusera The Great Polar Bear Expedition. Eg kan på forhånd røpa at dokumentaren blei en flopp, i og med at me ikkje fant isbjørnen me leita itte, men me gjorde allikavel et par revolusjonerande oppdagelser.

Her snakke X-member: Skillz i telefonen med Polish Men.

X-member: Skillz og Security får halt dealen i land.

X-member: Security og Power posere foran solen, brukt i X-theme-musikkvideoen.

Piano-involl-prelude før invasjon av Tou og redd mann.

X-member: Security framføre Toilet Intermezzo.

Her e me igang med forberedelsene av invasjonen.

X-member: Power inntar den ikke-så-ukjente Polish Men-posituren.

INVASJON!

Polish Men/X-theme dans og sang, mens redd mann ringe politi.

Her e de offisielle rapportene fra ekspedisjonen:

Hammer + MagLite = Reservert Kvinner/Trapp

Here is no security.

Det offisielle X-teamet, her uten X-member/chromatical assistant: Skillz.

Dessverre va X-X-Ped. denne gang mislykka. Ønsk oss lykke te neste gang.

Vaiping Vaiping

2007-02-24T11:35:00.000-08:00

Eg like dårlig å ble lurt, men idag har eg blitt det. Søndag har forkledd seg som Lørdag, og lurt meg. Eg like dårlig å ble lurt.

Daubentonia Madagascariensis

2007-02-14T15:31:00.000-08:00

Armand V.
-Fotnoter til en uutgravd roman.

Dag Solstad (f. 1941, Sandefjord) er en norsk forfatter. Han debuterte i 1965 med novellesamlingen ”Spiraler”, og ga blant annet ut, i løpet av sin karriere, den nå svært populariserte ”Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land” i 1982.

Tittelen ”Armand V. – Fotnoter til en uutgravd roman” fordrer til en rekke hypoteser rundt bokens innhold, dog var jeg så heldig at jeg fikk hørt utdrag av boken av forfatteren selv under en litteraturkveld, og fikk en slags pekepinn. En objektiv tolkning blir derfor vanskelig, men jeg innbiller meg at en forstår det har noe med fotnoter å gjøre. I etterkant kan jeg konstatere at tittelen passer, i aller høyeste grad. Jeg ser òg for meg at kanskje den noe avslørende tittelen (i mine øyne) er et omvendt-psykologisk forsøk på å tilsløre romanens innhold, bevisst eller ubevisst (utilfeldig eller tilfeldig?).

Handlingsreferat.

Det hele starter hjemme hos Armand, som vil besøke sin sønn, fordi han ikke har gjort så på rundt et halvt år. Sønnen bor på hybel, hvis beliggenhet gjør at Armand må gå den halvtimeslange gåturen gjennom det samme strøket som han selv vanket i da han var student. Vi ser i retrospektiv tilbake på studentlivet til Armand, hans studier, venner, erfaringer, og valg med hensyn til yrke. Armand melder seg inn i utenrikstjenesten, og blir etter hvert forfremmet til ambassadørstilling. I årene som student treffer han òg moren til sin sønn, N. Samtidig har han et forhold med tvillingsøsteren. Sønnen drar i militæret, og mister synet i en ulykke. Videre skildrer boken hans liv som norsk ambassadør i Jordan.

Tema.

Det overfladiske tema i denne bok er nokså komplekst, da det omfatter nesten et helt liv. Sosiale relasjoner studenter seg i mellom, kjærlighetsforhold, utroskap, far-sønnforhold, et liv i yrket som ambassadør, og samtidig endringen av disse over tid.

”... Når for eksempel Andersen gikk fra bordet uten å ta med seg brettet med den skitne tallerkenen, bestikket og kaffekoppen, ropte de etter ham, for at han skulle komme tilbake og hente det. – Typisk Andersen, sa de etterpå, nesten lystige ved at Andersen atter en gang hadde tedd seg så typisk Andersen som bare Andersen kunne det. ...”

”Hvorfor hånte Armand sønnen sin enda han visste at det kunne få konsekvenser som ville være stikk motsatt av dem han ønsket på sønnens vegne? Fordi han ikke tenkte klart i det øyeblikk han begynte å håne ham? Han, diplomaten, mistet besinnelsen overfor sin egen sønn i det denne forteller at han har tenkt å verve seg til elitesoldat. Ja vel. Den profesjonelle diplomat handler udiplomatisk overfor sin egen sønn, med den følge at sønnen foretar et valg han sannsynligvis ikke hadde foretatt seg hvis han ikke hadde støtt på sin fars udiplomatiske reaksjon. Ja vel. ...”

Oppbygning.

Romanen er skrevet med en autoral synsvinkel, Dag Solstad står på utsiden og beretter om Armand V., men med en veldig spesiell oppbygning. Det er en viss kontinuitet i boken, ettersom segmenter av fotnoter følger hverandre kronologisk, men mye av teksten er filosofisk kverulanteri, særdeles intelligent, vel å merke, og retrospektive spensthopp, ofte uten forvarsel.

Boken bærer preg av en litt uferdig idé. Dette tør jeg påstå fordi jeg kjenner meg delvis igjen i det. Dag Solstad er en utrolig reflektert og velartikulert mann, som nesten kan skrive en bok, uten å egentlig skrive en bok. I ”Armand V. – Fotnoter til en uutgravd roman” har Solstad gitt seg selv så frie tøyler at det reflekterer en spontanitet som jeg antar har vært tilstede under skriveprosessen, og som likevel fungerer helt fantastisk. Dette er Dag Solstads forfatterskapsalibi. Dag Solstad trenger ikke rammer, Dag Solstad har ordet i sin makt, noe han advokerer på en leken og deilig måte. En vag insinuasjon, manifestert som en metafysisk litterær nøtt, klar til å knekkes av de som måtte ønske. Denne nøtten finnes ikke blant ordene, denne nøtten er paralleller en trekker mellom det ikke-eksisterende mellom linjene, og Dag Solstads person.

I noen få fotnoter dreies perspektivet til en personal synsvinkel, hvor Solstad selv reflekterer over sitt eget forfatterskap, og ikke bare begrenset til den foreliggende bok, men forfatteren Dag Solstad som helhet, ledsaget av ny filosofering rundt bokens egen fundamentale idé, som i konkret form aldri blir nevnt, men som er tilstrekkelig klart poengtert og presisert gjennom teksten som ligger i forkant av disse fotnoter.

Dette gir en følelse av en blottet Dag Solstad, hvis nyeste bok i seg selv er delvis oppbygd av refleksjonene rundt dens egen eksistens.

Uten humor er den ikke, det er en svakt definert komikk i det hele, en komikk som eksisterer utenfor teksten, som for eksempel der (som for øvrig er relativt langt ute i teksten) hvor det avsløres at historien ikke finner sted under en sjøreise, som ironisk (humoristisk?) nok ble lovet ved tidlige fotnoter.

Fotnotene er nummererte, 1 – 99, med utbroderinger av noen, da med bokstaver som indikator.

Som helhet er boken tilsynelatende uten en spenningskurve. Den opptrer heller som en samling tanker, eller samling korte tekster, enn en konsistent historie. Paradoksalt nok finnes det en obskur rød tråd en kan følge gjennom boken, som gir en følelse av kontinuitet, på tross av den faktisk fragmenterte teksten, enda jeg ikke klarer å peke ut noe som er grunnen til dette (eller har jeg kanskje gjort det tilstrekkelig allerede?).

Karakterer.

”Armand V. – Fotnoter til en uutgravd roman” gir oss et svært begrenset innblikk i andre karakterer enn Armand selv, og heller ikke Armand er beskrevet i den forstand, hans person kommer frem som en konsekvens av tankene han gjør seg. Han er en så reflektert, åpensinnet og filosofisk mann at han til tider fremstår som fullstendig tvetydig og fanget i sin egen retorikk. Han ser ting fra alle vinkler, spørsmålssetter sitt eget vesen, og spørsmålssetter sin egen spørsmålssetting. Det man kan slå fast, derimot, er, at Armand er en slank mann, og at han fortsetter å være slank hele livet, imidlertid bare med sikkerhet til der historien forlater ham, men man har ingen grunn til å anta noe annet enn at han forblir en slank mann til hans dager er omme.

Igjen tror jeg egentlig det er Dag Solstad sin storsinnede refleksjon vi ser som den tvetydige Armand, selv om Solstad utleverer seg som en tidligere bekjent av Armand, i det virkelige liv, i teksten. I hvilken grad det er noen sannhet i dette får være opp til den enkelte å avgjør, eller eventuelt å undersøke. For meg har det ingen korrelasjon til tekstens bevegelse.

Selv som USA-vennlig diplomat og utenlandskorrespondant, er Armand sterkt imot USA som stat, og holder fast på denne overbevisning gjennom hele sin karriere. Dog ytrer han på ingen måte dette i sin jobb, og heller ikke noe annet sted. Han er tilfreds med å bære en maske, i verste fall likegyldig overfor det.

Armand er også utro på et tidspunkt, men dette er justifisert av det faktum, eller forestilling Dag Solstad har om at teksten ”der oppe”, som han kaller det, og refererer til, som er den romanen som er uutgravd, ikke i alle tilfeller stemmer overens med fotnotene ”her nede”, og derfor er det i fotnotene tvillingsøsteren, som for øvrig ikke er navngitt, som er i hovedfokus, og som nesten fullstendig har byttet plass med N, Armands tidligere kone, og mor til hans etterhvert blinde sønn.

”... Hvorfor da være så veldig imot det? Når man er diplomat, tillike ambassadør, for et lite land som virkelig har hatt fordel av det? Hva pokker er problemet ditt, Armand V, tenkte Armand der han sto og røkte sin 2. sigarett i den milde engelske høstkvelden. Din ungdoms tanker? ...”

Miljø.

Miljøet er ofret minimalt med tid og krefter, og har heller ingen innvirkning på teksten, i mine øyne. Det er i noen korte avsnitt, beskrevet den del av ruten han går for å besøke sønnen sin, en vanlig bygård i Oslo, fra 1930-tallet. Dette har heller ingen innvirkning på teksten, men ser for meg mer ut som et nostalgisk tilbakeblikk på flotte år som student, heller enn et forsøk på å skape en stemning.

Dag Solstad bruker virkemidler på et høyere intellektuelt nivå for å skape denne stemningen, i det minste på et annet litterært plan.

Budskap.

Det er flere ting her. Det er ingen klar etisk eller moralsk pekepinn, det er heller ingen tilslørt etisk eller moralsk pekepinn. Det er mer en lek med litteratur, og mangelen på en akkumulerende tensjon, eller plutselig akkumulert tensjon, gjør også at teksten er mer som en lang seanse filosofiske segmenter, som en pusler kontinuerlig sammen på egenhånd, parallelt med underholdningsverdien av historien i seg selv, for å danne et helhetlig bilde ved bokens slutt. Det som gjør det litt spesielt, er, at boken såvel som å slutte der den gjør, kunne ha sluttet femti sider tidligere, og på samme måte femti sider senere. Dette bør poengtere verdien av måten Dag Solstad skriver på, fremfor hva han skriver.

Dette er snadder for språkinteresserte, filosofiinteresserte, og generelt interesserte, og mindre spennende for mennesker med den intensjon å lese en god historie, og kanskje det her er et budskap, eller en viss erklæring av standpunkt i forhold til kultur generelt?

Vurdering.

”Armand V. – Fotnoter til en uutgravd roman” er en tung bok. Dag Solstad fanger deg med sine fiffige setningsutforminger, og avanserte språk, men på samme tid er det en veldig fin flyt i den. Spesielt tung er den altfor lange beskrivelsen av hans arbeid som ambassadør, da det blir for mye fagterminologi, og for mye tørt diplomat-prat.

Spanish Key

2007-02-13T13:40:00.000-08:00

Jess!

Spasm

2007-02-12T13:07:00.000-08:00

Eg syns det e så sykt digg med et stort glass melk itte å ha spist brødmat.

P.T. Flea

2007-02-08T06:32:00.000-08:00

Ka-ching!

Nå skjer det mye tøft. Eg har oppdaga fenomenet non-newtonisk væske, en væske som har egenskapene te væsker, og te ein av de andre materiegruppene. Du kan lett laga en forenkla og ufarlig variant, populært kalt "oobleck" av maizena og vann blanda i forholdet 1:1 ca. Det e utrolig underholdande.

Cloroform spele på Folken imårå kveld. Eg glede meg som en onge, Cloroform e et av favorittbandå mine.

Me har blitt tilbudt å ver med på et album som gis ut i Italia. Vårt bidrag blir å covra ein av sangene te en gruppe. Gruppå hette Musica Per Bambini, og spele intens elektronika-basert barnemusikk med mye voldelig og dårlig humor, samt et par stilige poengteringer av dumme ting i samfunnet.

Det e kalde temperaturer og blå himmel.

Mine to eksemplarer av fisken Apteronotus Albifrons overlevde at varmepumpen røyk i ein dag, på tross av at de antatt e ekstremt følsømme for alt sånn.

Moogerfooger rulez.

Paranoid Android

2007-02-05T14:28:00.000-08:00

I love David Hasselhoff!

Platypus

2007-02-03T18:03:00.000-08:00

Det e mange ting eg har lyst å gjørr, og eg har ingen holdbar grunn te å ikkje gjørr det. Eg har ingen tidsklemme eg må komma meg gjennom, så koffer gjørr eg ikkje alt eg har lyst te? Problemet e litt tvetydig. På den eine siden kan eg som et argument (eller en refleksjon) referera te Lemmy Kilmister sitt kjente sitat "The chase is better than the catch" (men e det egentlig så? (Dette ska eg prøva å komma tebake te)), og på den andre siden kan eg sei at eg bare e for lat te å realisera meg sjøl, någe som kan skyldas mange forskjellige faktorer.

Når eg ska prøva forklara for meg sjøl koffer ting e sånn (og om det e for å justifisera den påfallande feilen eg faktisk gjørr, eller om det bare e for å få strukturert problemet litt, klare eg ikkje å avgjørr sånn umiddelbart), så merke eg at eg e av den oppfatning at ting komme te å endra seg på egenhånd. Eg ser for meg livet som så langt at eg ikkje trenge å tenka på en eventuell tidsbegrensning. Eg ser for meg at når eg blir voksen, så komme eg te å ha forandra meg så mye at eg ikkje trenge å tenka på de vaner som eg legge meg te nå, og at mitt tankeparadigme ikkje komme te å følga meg inn i de voksnes rekker. Eg kan bare slappa av. Alt eg har lyst å gjørr, komme eg te å gjørr. Kristoffer på 30 år komme te å leva i ein heilt aen verden, en verden som ikkje e en konsekvens av den verdenen eg leve i nå, og hvis virkelighetsoppfatning e heilt anderledes. Dette e en løgn.

Hvilke forutsetninger har eg for å bli en aen enn den eg allerede e? Hvis eg ikkje nå gidde å gjørr alle de tingene eg har lyst å gjørr, ka tilseie at eg någengang komme te å gjørr det?

Så komme en del som igjen e tvetydig (prøve eg å rettferdiggjør meg sjøl, eller prøve eg å legga fram en hypotese, gjørr eg begge deler, eller ingen av delene?). Kanskje det e en naturlige forklaring på koffer någen interesser og ønsker falle bort, som for eksempel at eg ikkje ønske det sterkt nok. Hvis en vil någe nok, så gjørr en det somregel (eller e det bare en teit ansvarsfraskrivning?), hette det. Og; en kan oppnå ka det ska ver, hvis du ofre alt aent for det. Så, som eg nevnte tidligere, ofte e det søkenen, jakten og oppnåelsen av någe som e det pirrande aspektet ved ting. Dog gjelde ikkje dette alle ting, som for eksempel hobby-orienterte interesser, og det kan tilogmed ver at dette ikkje gjelde i det heila tatt, men bare e en manglende evne te å setta pris på ting.

Mennesker lere ved betinging eller innsikt, så, har det at eg angre på de valgene eg har gjort någen innvirkning på valg eg tar seinere? Det klare eg ikkje bestemma. I verste fall gjørr det bare at eg med større misfornøydhet ser tebake på mange tåpelige valg (ein heilhet tendere te å ha større verdi enn summen av alle faktorene). I beste tilfelle gjørr det at eg velge rett, eg gjørr det eg har lyst te å gjørr.

E det eg ønske nå, det sama eg komme te å ønska i framtiden, og på samme måte, e det eg ikkje ønske nå någe eg komme te å ønska i framtiden? Og e dette korrelatert te koffer eg velge sånn eg gjørr? Eg har alltid vært interessert i fotografi, kameraet ligge i skrivande stonn i en skuff te høyre for meg og støve. Et ganske fint Minolta-kamera. Eg har alltid vært interessert i drama, koffer og kordan klarte eg å vimsa vekk tilbudet om å ver med i Sigyn (ikkje tatt i betraktning at det hørre te en aen skole, og hvis så, utgjorde det ikkje et problem)?

Dette e bare trivielle ting som fort kan ordnas. Men det e langt flerre.

Ka e det som gjørr at musikken e den einaste lidenskapen eg virkelig brenne for, og kordan har den vært så kontinuerlig og konsistent? Har det någe med prioritering, involvering og engasjement å gjørr?, ville de andre tingene eg tror eg interessere meg for oppført seg på samme måte hvis eg satt de i samme situasjon? Eller har eg forutsetninger for å orke någen ting merr enn andre?

Mennesket har et behov for selvrealisering, og behovene me har e nødt å tilfredstillas, enten ved primære eller sekundære handlinger. Hvis en ikkje klare å bringe behovene sine te en homeostase (en psykologisk ekvilibrium, likevekt), må en fortrenga det, någe som skape intern konflikt. Selvfølgelig e det forskjellige grader av behov for selvrealisering, og behov generelt, og et ønske e nødvendigvis ikkje et behov, og konsekvenser følge ikkje alltid et avvik i homeostasen. Dernest kan eg spør, har någe av dette skjedd, i større eller mindre grad, eller har eg oppnådd det eg vil, eller har eg uten konsekvenser forsømt ønskene mine?

Der lar eg dokker fortsetta. Nå ska eg legga meg.

Spooks In The Hall

2007-01-30T06:24:00.000-08:00

DU, e samisk.

Psalm

2007-01-29T12:22:00.000-08:00

Shining - Grindstone

Shining har offisielt planta beinå sine i de høyere sfærers avant-gardemusikk. Dette e så intelligent, samtidig som det appellere te urmannen i deg. Som å bli dengt i håve av en aluminumskølle, lakkert med rosa og turkis lakk. Fysst lokke det deg litt, lokke deg te inngangen. Ved denne inngangen må du knekka litt av en kode for å sleppa inn, te utopia. Og her komme det paradoksale, Shining klare med Grindstone å skapa et landskap som e både utopisk og dystopisk på ein gang, og som spele samen i symbiose, og som for deg te å føla deg som en selvbevisst og narsissistisk sosiopat. Nydeligt, på en ekkel måte, og det føles deilig og vedkjenna det.

Grindstone inkorporere flengande gitarer, parallelt med surrealistiske auditive bilder, og mørk nattjazz, og e i større grad sentrert rondt kjernen i bandet. De musikalske universalgenier i Jørgen Munkeby & Co. vise te mye pugging av klassisk polyfoni, såvel som absurd eksperimentalisme, og det fungere. I aller høyaste grad. Dette e friskt, Shining!

Southbound Pachyderm

2007-01-28T12:11:00.000-08:00

Eg ska servera dokker helgen min. På fredag skjedde det ikkje så mye, eg va på skolen, og hang litt på platekompaniet, kor eg kjøpte The Iron Point (Noxagt), Turning It Down Since 2001 (Noxagt), In The Court Of The Crimson King (King Crimson), Bitches Brew (Miles Davis) og Undertow (Tool). Eg brukte det meste av ettermiddagen te å hørra gjennom ting, før Sletten og Yahya kom bort. Me blei sittande å leka med moogerfoogeren heile kvelden.

På lørdag stod eg relativt tidligt opp, rundt 11-tiden, någe som va deiligt, for eg følte at eg konne bruka mye tid på ingenting, uten å føla at eg gjorde ingenting. Rundt seks-tiden dukke Kjetil opp, og me henge inne litt, og spele inn merr crap te Karsk-albumet, denne gang "E - The Story Of Nothing And Everything". Litt seinere går me ut for å bygga en snøhytte, men det vise seg at det regne og e varmt, og at snøen e i ferd med å forsvinna. Istedet går me en lange tur, og endte opp på Gramstadhaugen, der me plutselig fekk en støt av ekstatisk barnslighet gjennom kroppen, og begynte å fekta med pinner. Me treffe på ei jenta Kjetil kjenne, og bestemme oss ittekvert for å dra te Kjetil for å ha filmmaraton og spisa nachos. Greit nok, me ser ein film, A Scanner Darkly, og sette på nummer to, som me skrur av fordi me begynne å diskutera ka grunnstoff nummer 14 e i det periodiske system. Det vise seg at det e Silisium (eller Silicon, på engelsk). Me legge oss, står opp, spise frokost, tar buss inn te byen, Kjetil treffe Eirik, eg stikke hjem. Resten av søndagen har eg brukt på å skrive filmanmeldelse.

Ellers e ting ganske bra. Det komme jekla mange album i år eg glede meg te. Primus, Tomahawk, Fantômas, Sleepytime Gorilla Museum, Cloroform, Shining. Dessuten komme både Cloroform og Shining te Stavanger nå snart. Hurra!

Krunching Down (On The Skull Of A Newt)

2007-01-25T12:59:00.000-08:00

I og med den fabelaktige suksessen forbonde med musikkanmeldelsen, ska eg fortsetta den nylig etablerte tradisjonen (oh yes), men i en litt aen retning.

The Thing - Live At Blå

Denne platå e en energibomba fra begynnelse te slutt, og her e det ikkje snakk om blyfri lavoktan, her e det et infernalsk faenskap som nesten ikkje gjer deg mulighet te å pusta, og det e dette så blir dens ulykke.

Når eg kjøpte denne pladå, va det fordi eg hadde sett The Thing live på Sting Nere, og det svingte skikkelig. På cd fungere det heller dårligt. Det e for lite groove, og for mye bråk. Trommis Paal Nilssen-Love (som forøvrig nylig vant Buddy-prisen) ekshibere sin venstre hjernehalvdel som en middelaldrene blotter, vel ledsaga av de to andre. På bass finne me Ingebrigt Haker Flaten, og Mats Gustafsson på sax. Live At Blå mangle en spenningskurve, og den fraværande dynamikken gjør deg ganske understimulert. Cd'en e delt inn i to spor, henholdsvis de to settene som bler framført, korav begynnelsen på spor to (sett to) e et av høydepunktene, der de covre The White Stripes sin 'Aluminum'. Resten av albumet virke litt som en altfor langtrukken jam, forutbestemt te å ver mest mulig bråkete og plagsom. Me har hørt det før.

Her ska eg ikkje påstå at Nilssen-Love og gutta ikkje får te det de e ute itte, men for meg fungere det ikkje heilt. De puste, de skrige, de svette og de spele med en utrolig innlevelse, men fremdeles, dette syns eg ikkje holde. Se for deg Guinness' rekordholder i lungekapasitet/styrke me en sax i labbene, en dement kontrabassist på syre, og en ape med spasmer bak trommesettet, så har du lydbildet, satt på spissen, te The Thing på dette albumet.

Mad Air Punch

2007-01-24T08:05:00.000-08:00

Idag klarte eg å stå opp på tiå, og eg klarte å nå den bussen te skolen som gjørr at eg komme i tide. Eg lånte to Chrome Hoof-plater av Henrik. Eg heiv snøballer med Sigve sin slynge. Eg har fonne ut at skolen har en foliekuttemaskin som visstnok koste 60.000 kroner. Eg tror ikkje heilt på det, fordi den såg ganske sleden ut. Det har ikkje så mye å sei. Uansett, så har eg og Sigve tenkt å stikka opp der og skjæra ut Åer og aent tull som me ska ta over verden med.

Me hadde yrkesorientering idag, någe me har hatt ørten ganger før, og eg har aldri skjønt det heilt. Ka e poenget, ka vil de? Det einaste eg får utav det e å konstatera for meg sjøl ka eg IKKJE vil gjørr med livet mitt. Nå komme del to. Del to e en musikkanmeldelse. Dette skjer fordi eg har gjennomført et paradigmeskifte. Dette e heilt sant. Nå skjer det.

Når du får penger av staten, og ikkje har andre utgifter enn busskortet på 250,-/måned, så e det veldig kjekt å bruka de i hytt og ver. Når eg ska bruka penger i hytt og ver, så går de somregel te cd'er.

Reverend Horton Heat - Smoke 'Em If You Got 'Em

- Reverend Horton Heat har eg lenge visst om. Eg kjøpte ei plada av de når eg va i U, S and A for mange år siden, itte en intense konsert på en liden pub i Santa Fe. Eg hadde alltid det inntrykket av at de va et knøttlite undergrundsband hvis konsertekskursjoner aldri hadde gått lenger enn te nabostaten. Dette albumet (The Full-Custom Gospel Sounds Of...) låg lenge og støva, og eg fekk aldri heilt smaken på det. For bare någen uker siden sporte Kjetil meg tilfeldig om eg hadde hørt om någen så kalte seg Reverend Horton Heat. Eg gravde albumet fram igjen, og bestemte meg for at eg måtte få meg et te. Så eg bestilte Smoke 'Em If You Got 'Em, debuten, og eg må sei, det satt bandet i et nytt lys. Kem kan vel ikkje elska en biker-prest fra Texas så drikke øl og røyke marijuana, og spele i en psychobilly power-trio, MED kontra?! Albumet e spelt inn live i studio, direkte på en to-spors. De klare å blanda naïve kjærlighetshistorier, whiskey, biff, krutt og røyk te en herrlige stuing, lett dandert med Gretsch-gitar gjennom en fandens stor reverb, en bassist så slappe på en flammelakkerte kontra, og en dødssolide trommis. Møye av låtmaterialet har et stoner-rockmoment ved seg, men det sklir aldri ut i en ubestemmelige suppa som møye av stoner-rocken gjørr. Det e merr, ørken-stoner-psychedelia-bluegrass-thrash-rock. Du har rett og slett alt du trenge; rock n' roll, øl, country, skriging og flammer. Eg e overbevist.

9th & Hennepin

2007-01-23T13:07:00.000-08:00

Idag føle eg meg heilt snåle i håve. Skjønne du?

Tahiti Trot

2007-01-20T11:48:00.000-08:00

"Det Å har gitt, kan Å også ta tilbake." - Evangeliet etter Onkel; bok 1; kap. 1; vers 1.

Iran

2007-01-16T07:09:00.000-08:00

Komet.
Lys.
Baguette.
Hagl.
Vind.
Jæren.
Trafikk.
Musikk.
Tid.
Blekk.
Digresjon.
Anarki.
Manipulasjon.
Sol.
Glimt.
Tanke.
Sjø.
Piano.
Vår.
Krokus.
Apteronotus albifrons.
Lukt.
Vindu.
Iran.

Hey You Let's Kiss

2007-01-12T10:01:00.000-08:00

Varme e stråling. Stråling så foregår i et, for oss, usynlig spekter. Et spekter med bølgelengder på høgere enn 700 nanometer. Menneskeøyet oppfatte rundt 350-700 nanometer. Når varmen øke, og elektronene bevege seg raskere, bler bølgelengden akkumulativt lavere, og kan ved veldig høge temperaturer bevega seg øve i det spektrumet mennesket oppfatte. Plutselig oppfatte me fotonene. Fysst bler de røde, så bler de oransje, så bler de gule, så bler de blå, så bler de kvite (i enkelte tilfeller lilla). Fotonbevegelsens utslag følge med andre ord det additive fargespekteret i motsatt rekkefølge. Dette kan lett illustreras med en rødglødande metallbit, en gul sol, og en blå/kvit/lilla stjerne.

Så komme det som e litt mongo. I dusjen e rødt varmt og blått kaldt. Koffer?

Reflection

2007-01-08T07:56:00.001-08:00

05.07-05-06.0F.12.05.0C.13.0B.01

Vinterferien har drept alle.

Shake Hands With Beef

2007-01-05T19:41:00.000-08:00

Det e helg. Eg har vært på kino. Eg har spist chips. Sørlandschips. Og sjokolade. Eg hørre på Primus. Nå ska eg legga meg. Og lesa illustrert vitenskap.

H - 22

Incoherence (Psilocybin)

2006-12-30T17:23:00.000-08:00

Idag satt eg og leste endel blogger. Blogger te folk eg ikkje kjenne. Blogger te folk eg nesten ikkje vett kem e, og blogger te folk eg aldri har hørt om. Det e et ganske stort nettverk av blogger som en kan nå, bare fra de få linkene som ligge på min (eksempelvis). Eg kom over et lite nettverk av blogger som alle hadde någe te felles. De va skreve av kristne. Før dokker lese videre ska eg komma med en advarsel; dette innlegget komme sikkert te å virka blasfemisk og støtande på någen, eg vett ikkje kem så lese dette.

Eg leste någen innlegg i disse bloggene, som utelukkande omhandla Jesus, Gud, og bibelen. De beskreiv, i en slags hjernedød eufori, kor utrolig Jesus e. Kor utrolig Gud e. Utrolig bra. Kordan de glede seg te å komma te himmelen, kordan en ikkje ska ta så hardt på vei når du stryke på prøvene du tar, når vennene dine ikkje orke å ver med deg lenger, når typen din dumpe deg. Hvis du stryke på prøvene du tar e du en idiot. Når vennene dine ikkje orke å ver med deg lenger, e du sannsynligvis narsissist, histrion, asosial, kanskje tilogmed schizoid, eller så har du bare gjort någe heilt bak mål. Sånne ting har et menneske godt av å ordna opp i sjøl. Selvinnsikt e mangelvare. Å skylda det på en konstruert mastodon, som du samtidig søke trøst hos, virke patetisk. Mekanikken i seg sjøl e ikkje det patetiske aspektet her, det e igrunn et ganske vanlig psykologisk fenomen. Det e troen. Den latterlige ansvarsfraskrivningen. Nå framstille eg dette på en kynisk måte, det e intensjonen min.

Eg leste òg kommentarene te disse innleggene. Etter å ha lest en ganske lange stonn, satt eg igjen med en tom følelse inni meg, som om någe ekkelt hadde skjedd. Som om någen hadde dratt ut någe viktigt og kjært fra meg. Det kasta et lys over menneskeheten som eg ofte prøve å glemma, og som størsteparten av tiden e glemt. Som om menneskeheten e en porøs, stinkande konstruksjon, som kun leve for ein ting. Et ord og en bok.

Eg har en viss sympati for det dog, en kan jo ikkje gjørr aent enn å erkjenna den legande effekten religion har, og en kan heller ikkje nekta for at den fins og inspirere mange folk. Men det e all sympati eg gir det.

Menneskene har grodd inn i et skittent samfunn, lurt av seg sjøl, og klare ikkje å holda håve reist uten å samtidig klamra seg fast te en gigantisk svulst. Eg e klar over at mennesket har et gen som styrke overtroiskhet, og som i så godt som alle tilfeller e avgjørande for om et mennesket tror eller ikkje, og at dette genet ikkje e testedetværande i alle mennesker. Eg e klar over at miljøer styrke tro, at oppveksten ens styrke det. Eg syns ikkje det justifisere det. Heile verden e snudd på håve over religion. Me søke hjelp utenfor oss sjøl.

Eg konne fortsatt lenge om dette, men sannsynligvis bare repetert meg sjøl. Mine beklagelser går te alle som måtte ha blitt støtt.

Travolta (Quote Unquote)

2006-12-30T11:39:00.000-08:00

Fistfunk

2006-12-29T08:28:00.000-08:00

I det sista har eg fått gjort endel bra ting. Sett mye bra film, vært på mye bra konserter. Igår va eg på Jackman, og rett før det såg eg endelig Den Brysomme Mannen. Den Brysomme Mannen va brilliant, og kalkulen te Katakakrius' mor redda meg fra sultens ubehag. Danke.

Når me ankom Cementen va det ganske tomt, og de hadde plassert scenen på det lille platået eg alltid pleie å stå på når eg e der. Ittekvert blei det stappfolt. Av ein eller aen grunn hadde Pål med seg Per Zanussi, Morten Olsen, og ein fyr eg ikkje kjenne te, henholdsvis på gitar, bass, trommer og trekkspel. Endel av materialet bar preg av at de ikkje hadde øvd så mye samen, men heller bare improviserte, dirigert av Jackman. Det funka bra, det va de samme sangene, bare under et nytt lys, og sånn har det egentlig alltid vært med Jackman live. Dessuten e disse musikerene såpass skolerte, og materialet såpass enkelt at det igrunn sikkert ikkje hadde så mye for seg å øva. De spelte litt Jackman, litt Wunderkammer, og litt eg ikkje hadde hørt før.

Konserten va relativt kort, så følte eg det ihvertfall, men eg va storfornøyd. Pål Jackman har en utrolig evne te å kommunisera med publikum, og e så karismatisk på scenen. Me fekk ett ekstranummer, der Per bytta ud kontrabassen med sag, det va kult. Eg kom på kor lyst eg har på en theremin. De har ganske lik tone, sag og theremin.

Get Floor

2006-12-24T16:12:00.000-08:00

Idag poste eg to ganger på samme dag, og det e fordi eg fekk en Moogerfooger te jul! JAAAAAAAAA!!11!!1!11!!!1

Housewife

2006-12-24T14:55:00.001-08:00

Mr. Nice Guy

2006-12-23T15:29:00.001-08:00

GOD JUL!

Thurmaston

2006-12-22T10:06:00.000-08:00

Fan. Idag har eg ingenting å skriva om, dog ska eg gjørr et innlegg.

I forigår brukte eg alle pengene mine opp, 742,- på fisk. Igår va eg og såg Children Of Men på kino, og eg må sei, den filmen e någe av det beste eg har sett på kino på ein stonn. Itte kinoen stakk eg te Katakakrius for litt gløgg n' løv.

Det skjer ikkje så møye, derfor skjer det ikkje så møye. Høy risiko; høy avkastning, lav risiko; lav avkastning. Nitti paralleller siden.

If you have to ask

2006-12-20T06:46:00.000-08:00

Vroom!

Igår spelte me endelig på ballet. Ein time med hits, og ikkje-hits. Litt overraskande fungerte Killing In The Name best, då sanger som Forever Young ikkje vakte så stor oppsikt. I alt gjekk det bra, foruten det at eg mista dressjakken min, og va oppe så seint at eg skulka skolen idag, fordi eg, Ufo, Sletten og Eames (som nettopp kom hjem fra Oxford, woo!) gjekk og spiste rollekebab klokkå to på natten.

Någe aent løye va at eg klipte av alt håret te Ufo. Me tog alt i en hestehale og klipte det rett av.

Nå e klokkå fira, og eg vimse rondt i morgenkåba.

Hvis dokker har sykt lyst å kjøba julegave te meg, så kan dokker konspirera og kjøba en MoogerFooger!

Ok.

Rosetta Stoned

2006-12-19T04:14:00.000-08:00

Hoggabogga!

Eulogy

2006-12-16T06:59:00.000-08:00

Å inntar sakte Stavanger. Her e någen bilder eg tok av et par Åer på vei ner te byen idag.

Being for the benefit of mr. Kite!

2006-12-15T07:19:00.000-08:00

Eg har ikkje så møye å rapportera for øyeblikket, foruten et actionfylt Å-raid igårkveld, hvis avfotografering komme te å ble vist i neste post, forhåpentligvis.

Igår såg eg endelig Borat, og eg va igrunn litt skeptiske te kor løyen ann egentlig konne ver. Eg hadde fått med meg någen små klipp og traileren osv, og eg kan ikkje sei at eg syns det va så fabelaktig. Uansett. Når filmen begynte, lo eg fra fysste gang han åpna monnen, og heilt te rolleteksten va ferdig omtrent, med et par klimaks. Det va et par steder eg lo så hardt at eg låg hallveis utav kinosetet, og følte at eg holdt på å besvima.

Eg har ennå ikkje kjøpt någen presanger.

Electioneering

2006-12-12T06:33:00.000-08:00

Idag e siste øving før me spele på St. Olav.

Eg e ganske opprømte.

These damned blue-collar tweekers

2006-12-10T13:16:00.000-08:00

Tid for ny post. Helgen har vært bra, og te min forbauselse og glede ser det ud te at mangoen klare seg, ihvertfall foreløpig!

På fredag hang eg i byen med godeste Kjetil Klang Katakakrius, samt Frida og någen andre. Me satt på Sting ein stonn, kor me fant ud at det ville ver smart av oss om me bytta identitet. Derfor bytta me alle klerene våre og gjekk rondt å parodierte kverandre då me traff en lettere berusa Bror Magnus som hadde problemer med å forstå kem av oss han skolle henvenda seg te. Me endte opp hjemma hos Katakakrius og spelte trivial pursuit te me måtte heimat.

Lørdag va òg vellykka. Eg og Frode hadde bestemt at me skolle ver med Yri, og regnte det som høflig å gi beskjed te hu om ka me hadde bestemt. Hu syns selvfølgelig det bare va kjekt, og filmtittekvelden va et faktum. Katakakrius joina, i likhet med Sletten, Ufo, Marianne og Yri sin bror Oli. Fysst hadde me tenkt å se Fivel - Et Amerikansk eventyr, men vhs-speleren va dement og vrien, så me endte opp me å se Napoleon Dynamite igjen. Katakakrius stakk hjem ittekvert, Frode og Marianne likedan, men kvelden ville ingen ende ta. Me såg Blow, ittefulgt av en tur te Shell kor me kjøpte is og nudler som me henholdsvis lagde milkshake av og kokte. Itte dette låg me på et rom og tog opp improviserte a capella-sanger i et par timer, før me teslutt sovna.

Søndag fonke bra, me står opp, spise frokost, lage en Kristop & Upo-hit, stikke te byen, synge Jahn Kenneth høgt i julebyen ved Breiavannet, ligge i en seng på biblioteket og lese erotiske noveller høgt. Planen va å stikke ut på kvelden å laga litt Å-kunst, men været tillatte det visst ikkje.